En tur til fjæra kan være utviklende på så mange måter. Ikke bare er det sosialt og samlende for gruppen, det stimulerer hele sanseapparatet på en gang. Syn, hørsel, lukt, smak og berøring får kjørt seg, for ikke å snakke om den vestibulære eller proprioseptive sansen..... ikke hørt om de, sier du? Ok, den vestibulære sansen handler om balanse. i boka "Alt jeg kan" av Grete Helle og Tom Rune Fløgstad (2019) står følgende; "Balansen underbygger omtrent alt vi gjør, den sørger for den stabiliteten vi trenger til alt fra helt hverdagslige saker til fysiske bragder og vågestykker". Prøv å hoppe fra stein til stein med en halvspist brødskive i munnviken og en full bøtte vann i ene handa uten at noenting går til spille. Det er ikke lett.

Også var det den proprioseptive sansen, den som gjør oss i stand til å vite hvor vi er i forhold til oss selv og omgivelsene. For å si det enkelt, det er grunnen til at vi kan sette pekefingeren på nesa med lukkede øyne eller gå i ulendt terreng uten å hele tiden måtte se ned på beina våre for å vite hvor vi har dem.

Altså er en dag i strandkanten stimulerende på så mange vis. Det handler bare om å ha de rette brillene på.....